Det er onsdag kveld. Kjenner at nå som jeg har fått mat i kroppen, begynner den å roe seg ned, finne moduset som skal til for at man skal finne freden og roen i senga. Kjenner øynene begynner å bli tyngre, min lille elskling sover trygt og godt i sengen sin, og vi sitter og ser på tv.
Jeg nyter å tenke på tekoppen jeg snart skal lage. Gleder meg til å bare sitte godt til rette i sofaen med varmt pledd rundt meg og kose meg.
Så kjenner jeg på varmen i hjertet mitt når jeg tenker på min mann, min datter, mine kjæreste venninner og andre kjente som er meg nær. De som gjør hverdagen bedre bare fordi de er til.
I kveld klarer jeg så og si helt å overse alle plager med diagnosen min; Fibromyalgi. Den er veldig flink til å herje, og det er vanskelig å få gehør for de symptomer man har. De 'hører ikke til under diagnosen', får jeg vite. Merkelig da at alle som har forholdsvis alvorlig grad av fibromyalgi, har akkurat de samme symptomene og problemene.
Anyway. Nå er det onsdag kveld, jeg er trøtt, selv om jeg ikke har gjort særlig krevende ting i dag.
Snart skal jeg legge meg i den deilige sengen min. Gleder meg til det og, jeg!
Sov godt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar