Jeg kan! Stolt av meg selv! Og jeg er heldig!

Jeg har satt meg fore å hekle en jakke til min datter. Den blir i restegarn i bomull, og så langt er jeg ganske fornøyd. Lys sitrongul, lys lavendel er hovedfargene, men det blir også innslag av hvit og beige, tror jeg. Nå holder jeg på med et mellomlegg som blir en del av mønsteret, som skal hekles fast i selve jakken. Og det var noe nytt! Spennende... Og jeg fant fremgangsmåten på youtube- PÅ RUSSISK! Sheeesh! Men det er jo så gøy å mestre nye ting!

Jeg er stolt av meg selv, for jeg har endelig begynt å stå helt og holdent på egne bein. Ikke bry meg om hva andre måtte si eller gjøre for å prøve å manipulere meg, gi meg motgang eller få meg i dårlig humør. Jeg har endelig klart å si fra, og når det ikke har hjulpet, har jeg klart å gi slipp på folk. Så får de også gi slipp på meg når de er klare for det. I mellomtiden lukker jeg ute alt som ikke bygger meg opp.

Derimot er jeg også ganske heldig! Det er ikke til å stikke under en stol at jeg er takknemlig og stolt av min mann og min datter. Men jeg er også heldig fordi jeg har noen få, men svært gode, nære venner fremdeles. Og da mener jeg ikke bare geografisk nære venner, men følelsesmessig nære venner. Som har kjent meg i over 10 år og vel så det, og fremdeles godtar meg i oppturer og nedturer, som godtar når jeg sier 'back off, du er for nær' eller 'kom nærmere, jeg trenger en klem'. Jeg har venner i nabolaget som både får meg til å forstå ting jeg ikke har funnet svar på til nå, og som får meg til å føle meg velkommen og ønsket. Det er det ikke alle som har. Så til alle dem som faktisk har meg kjær, sier jeg at jeg er takknemlig, og det er gjengjeldt.

Nå skal jeg pleie min betente hals i noen dager. Bli frisk igjen. Så skal jeg hekle videre... med tungen i munnviken og full konsentrasjon, for dette var vanskelig selv om det egentlig var ganske enkelt.. Gleder meg til å vise det endelige resultatet.

Inntil videre... Ha en fantastisk vår! Det er rene sommeren ute! Lev livet og nyt dagene!

Konflikter og befrielse

Noe rart skjedde forleden kveld!

Jeg har de siste månedene hatt mange konflikter å håndtere. Hver dag så ut til å føre til flere konflikter, flere krangler og flere frivillge eller ufrivillige misforståelser utenfra. Det ble til slutt sånn at jeg knapt kunne ytre et ord på sosiale medier uten at en eller flere skulle hisse seg opp og lage en krangel ut av det... slik føltes det i alle fall. (og ja, jeg tror nok at disse ordene også ville ført til krangel)...

Denne kvelden fant jeg en guidet meditasjonsvideo på youtube, der man skulle finne friheten. Jeg satte meg til rette i sofaen og nøt meditasjonen i en halvtimes tid. I mellomtiden skjedde det merkelige!

Mens jeg satt der i sofaen og mediterte, ble jeg kuttet ut fra diverse 'fellesarealer' på disse sosiale mediene. Helt sånn uten advarsler, forvarsler eller noen ting. Veldig modig og profesjonelt... alle andre som har blitt kuttet ut har fått beskjeder og varsler på forhånd. Med meg var det bare poff- vekk.

Jeg har jo sett det komme. Har kjent agendaen, men har også vært fast bestemt på at jeg ikke skulle være den som ga meg. For jeg vet at jeg har gjort det jeg kan for å rette opp i den hendelsen som var utgangspunktet (angiveligvis) for hele problematikken. Og når man har gjort sitt beste for å rette opp feil, hva mer kan man gjøre da? Krype på alle fire og slikke skoene til folk? Vel, jeg har nå endelig blitt sterk nok og voksen nok til å sette foten ned og si NEI! Jeg finner meg ikke i mer nå! Og det er ikke akseptabelt, for folk blir ganske sjokkerte når stille meg roper opp at nok er nok...

Jeg må si at jeg først fikk den vonde klumpen inni meg... den man alltid får ved konfrontasjoner. Og jeg har aldri taklet konfrontasjoner. Men så tenkte jeg over hendelsesforløpet; lengre tid med frustrasjon, fortvilelse, krangling, kritikk og dårlige dager, meditasjon om å finne friheten.. og så blir jeg 'satt fri' fra hele greien. Egentlig befriende!

Så nå har jeg renset opp i mine ting, og jeg har gitt klar beskjed om at jeg finner meg ikke i mer tull fra noen! Neste mann ut forsvinner lett fra min omgangskrets, enten det er på nett eller ikke.

Så nå begynner veien videre mot mer frihet. Deilig i grunnen

Da har til og med jeg klart å lage Mariusgenser!

Jeg har endelig laget en Mariusgenser. Til min datter. Med litt telling, tilpassing av masketall osv, fikk jeg økt den fra oppskriftens største str (4 år) til str 6 år. Og jammen ble den fin!

Nå står sommerhatt på planen i uken som kommer. Vi skal tilbringe 4 dager på Haukeland sykehus, og det blir mye venting. Så da blir det nok hekling innimellom avtalene mens min elskede datter (modellen min) leker og koser seg, og når vi ikke er ute på turer...

Elsker å være kreativ og produktiv! LYKKE!!!